Bevaringsmål

Bevaringsmål er konkrete og målbare mål for å sikre bevaring av arter, naturtyper og økosystemer over tid. De brukes av myndigheter, forvaltere, forskere og andre berørte parter for å styre tiltak, vurdere effekt og prioritere innsats. Bevaringsmål kan omfatte ulike dimensjoner, som bestandsstørrelse og utbredelse, genetisk mangfold, kvalitet og omfang av habitat, samt vedlikehold av økosystemprosesser og tjenestene naturen gir.

Bevaringsmål fastsettes ofte gjennom vitenskapelig vurdering av risiko for utryddelse eller nedgang, eksisterende kunnskapsgrunnlag og verdier knyttet til naturen. Prosessen inkluderer utvalgte indikatorer og terskler, samt høring og samarbeid med berørte parter. Målene må være realistiske, tidfestede og oppdaterbare, slik at de kan brukes i adaptiv forvaltning.

Implementering av bevaringsmål skjer gjennom gjennomføringsplaner, bevarings- og restaureringstiltak, vern av areal, korridorbygging og trusselreduksjon. Overvåking av indikatorer driver evaluering av om målene oppnås, og mål kan revideres ved behov. Bevaringsmål kan være operative på ulike nivåer, fra lokale tiltak til nasjonale planer, og ofte knyttet til internasjonale forpliktelser og nasjonal naturforvaltning.

Utfordringer inkluderer datagrunnlag, kunnskapsmangel om økosystemer, klimaendringer, finansiering og håndheving. Eksempler på mål er å opprettholde eller øke en bestand til en minstemålsstørrelse, sikre utbredelse i en viss andel av historisk rekkevidde, opprettholde habitatkvalitet og bidra til habitatkorridorers integritet. Bevaringsmål legger til rette for målrettet konsekvensvurdering og ansvarlig ressursforvaltning.