Bevaringslov

Bevaringslov, eller bevaringslover, er et grunnleggende prinsipp innen fysikk og kjemi som sier at visse fysiske størrelser forblir konstant i et isolert system når prosesser foregår. Slike størrelser kalles bevaringsmessige mengder eller konserverte kvantiteter, og de gir kraftige prediksjonsverktøy i beregninger og analyser.

De viktigste bevaringslovene er bevaring av energi, bevaring av lineær bevegelsesmengde og bevaring av vinkelmomentum. Energi kan ikke skapes eller ødelegges i et lukket system; den kan bare omdannes mellom former. Lineær bevegelsesmengde og vinkelmomentum forblir også konstante i fravær av ytre påvirkninger. I tillegg bevares elektrisk ladning i fysiske prosesser. I klassisk kjemi har masse tradisjonelt blitt betraktet som bevart i kjemiske reaksjoner; i moderne fysikk kobles masse til energi gjennom masse–energiekvivalensen.

Historisk ble bevaring av masse formulert av Antoine Lavoisier på slutten av 1700-tallet. Etter hvert ble energiens bevaring en mer generelt anvendbar idé, og Noether’s teorem viser at symmetrier i naturen gir konserverte kvantiteter. Praktisk brukes bevaringslover i mekanikk, elektromagnetisme, kvantemekanikk og kjernereaksjoner for å løse problemer og kontrollere systemers oppførsel.

Begrensninger gjelder i åpne eller ikke-lukkede systemer, der strømmer av energi, masse eller andre kvantiteter kan tilføres eller fjernes. I partikkelfysikk diskuteres også betingede bevaringslover, som kan være påvirket av avanserte prosesser.