Behandlingsinngrep

Behandlingsinngrep er tiltak som helsepersonell gjennomfører for å behandle sykdom, lindre symptomer eller støtte pasientens funksjon. Begrepet omfatter medisinske, kirurgiske, fysiske og psykiske intervensjoner og kan gjennomføres i sykehus, poliklinikk eller i hjemmet. Behandlingsinngrep skiller seg fra diagnostiske tester ved at målet er direkte endring av tilstanden eller symptomene.

Eksempler på behandlingsinngrep inkluderer medikamentelle behandlinger (legemidler), kirurgiske eller endoskopiske inngrep, strålebehandling og andre invasive prosedyrer; rehabilitering som fysioterapi og ergoterapi; psykologiske og psykoterapeutiske behandlinger; palliativ behandling og symptomlindring; livsforlengende tiltak i akutt- og kritiske situasjoner.

Prosessen rundt en behandlingsinngrep innebærer vurdering av indikasjon, tilgjengelig evidens og risiko, og ofte pasientens ønsker og samtykke. Mange inngrep krever informert samtykke og dokumentasjon av beslutningsgrunnlaget. Planen følges opp gjennom monitorering av respons og bivirkninger, og justeres ved behov for å oppnå best mulig effekt og sikkerhet.

Etiske og juridiske sider er sentrale, inkludert respekt for pasientens autonomi, nytte og skade, samt behovet for sikkerhet og kvalitetskontroll. Behandlingsinngrep bør baseres på faglige retningslinjer og tverrfaglig samarbeid. I enkelte tilfeller kan det også være juridiske rammer rundt tvangsbehandling eller livsforlengende tiltak.

Evaluering og kvalitetssikring av behandlingsinngrep innebærer å registrere effekt, bivirkninger og eventuelle komplikasjoner, samt å bruke læring fra erfaringer til forbedring av praksis.