Begrensning

Begrensning er en tilstand eller handling som avgrenser, reduserer eller setter grenser for noe. Begrepet brukes bredt for å beskrive restriksjoner i ressurser, muligheter, adferd eller systemer, og kan være fysisk, juridisk, teknisk eller konseptuell. Begrensninger kan være midlertidige eller varige og kan være selvpålagte eller pålagte av omgivelsene.

Ordet kommer fra verbet begrense, der prefikset be- legges til stammen grense, som betyr grenser eller grense. I norsk skiller man ofte mellom konkrete begrensninger (fysiske grenser) og abstrakte begrensninger (regler, handlingsrom).

Innen matematikk og datafag brukes begrensning ofte om grenser for tall eller funksjoner, for eksempel øvre og nedre grenser, eller betingelser i optimeringsproblemer. I datamaskin- og nettverkssammenheng benyttes begrepet også om rate limits, tilgangsbegrensninger og quotas. Innen juristikk og politikk betegner begrensning ofte rettslige eller administrative grenser, for eksempel maksimalt eller minimum, eller vilkår som begrenser visse rettigheter eller plikter. I ingeniørfag og arkitektur refererer begrensning til designkrav, sikkerhetsgrenser og kapasitetbegrensninger.

Begrensning må ikke forveksles med forbud. En begrensning beskriver et grenset handlingsrom, mens et forbud er en absolutt avgrensning mot en handling. Begrensninger varierer mellom kontekst og kultur, og vurderes ofte i forhold til mål, risiko og ressurser. I forskning og praksis er identifisering og håndtering av relevante begrensninger sentralt for effektiv planlegging og beslutningstaking.