kapasitetbegrensninger

Kapasitetbegrensninger refererer til grenser for hvor mye ressurser eller kapasitet et system, en prosess eller en infrastruktur kan håndtere innenfor et gitt tidsrom. Dette inkluderer fysiske ressurser som maskiner, areal og energi, samt tid og menneskelig arbeidskraft.

Begrensningene oppstår når etterspørselen nærmer seg eller overstiger tilgjengelig kapasitet, eller når design, vedlikehold eller regelverk begrenser ytelsen. I produksjon brukes begrepet ofte om flaskehalser som hindrer flyt i en produksjonslinje.

I informasjonsteknologi og nettverk refererer kapasitetbegrensninger til båndbredde, beregningskraft, lagringsplass og responstid. Upassende kapasitet fører til høyere latens, ventetid og redusert brukeropplevelse.

Forvaltning av kapasitet innebærer kapasitetsplanlegging, etterspørselsstyring og prosessforbedringer. Tiltak inkluderer utvidelse av ressurser, omfordeling, automatisering, identifisering av flaskehalser, belastningsfordeling og redundans.

Metrikker for å vurdere kapasitet inkluderer kapasitetsutnyttelse, gjennomløpshastighet, ventetid, kølengde, servicegrad og overholdelse av tjenestenivå (SLA).

Eksempler på områder der kapasitetbegrensninger er relevante, inkluderer produksjon, helsevesen, transport, energi og datasentre. Kapasitetbegrensninger kan også påvirke pris, tilgjengelighet og brukeropplevelse.