Badevannskvalitet

Badevannskvalitet refererer til den kvalitet og sikkerhet som vannet har når det brukes til bading, for eksempel i sjøer, innsjøer, elver, badeanlegg eller svømmebassenger. God badevannskvalitet er avgjørende for å beskytte helsen til badende og for å bevare økosystemene i vannmiljøene. Kvaliteten blir påvirket av en rekke faktorer, inkludert forurensning, mikroorganismer, kjemikalier og fysiske egenskaper som temperatur og turbiditet.

Forurensning er en av de største utfordringene for badevannskvalitet. Avløpsvann, gjødsel fra husdyr eller landbruk, og oljeutslipp kan føre til økt konsentrasjon av bakterier som *Escherichia coli* (E. coli) og enterokokker, som kan forårsake fordøyelsessykdommer og hud- og øyesykdommer. Regionale myndigheter overvåker derfor regelmessig vannprøver for å måle nivåene av disse mikroorganismene og andre potensielt skadelige stoffer.

I tillegg til biologisk forurensning, kan kjemikalier som tungmetaller, pesticider og syntetiske stoffer som hormoner påvirke vannkvaliteten. Fysiske faktorer som sedimenter og alger kan også redusere badevannskvaliteten ved å gjøre vannet grumsete og ubehagelig å bruke. For å sikre god kvalitet, gjennomføres det ofte rensing av vannet, for eksempel ved hjelp av klor eller ultrafiltrering i svømmebassenger.

Internasjonale og nasjonale retningslinjer, som EU-direktivet om badevann og norske forskrifter, fastsetter grenseverdier for ulike parametere for å sikre at vannet er trygt å bruke. Badere anbefales å unngå å bade i vann med dårlig kvalitet, spesielt etter regn eller i områder med kjent forurensning. Ved å holde øye med vannkvalitetsrapporter og følge lokale anbefalinger, kan man redusere risikoen for helseproblemer forbundet med dårlig badevannskvalitet.