Avstandsdeteksjon

Avstandsdeteksjon refererer til prosessen med å måle eller estimere avstanden mellom et system og objekter i omgivelsene. Dette er en grunnleggende funksjon i mange teknologier og legger til rette for navigasjon, hindringsignorering, posisjonering og»3D-modellering i sanntid. Systemer som bruker avstandsdeteksjon kan være designet for korte eller lange rekkevidder og varierer i nøyaktighet og robusthet avhengig av teknologi og miljø.

De viktigste teknologiene inkluderer Time-of-Flight ToF-sensorer som måler tiden et signal tar å gå ut og tilbake, og brukes i både kameramoduler og dedikerte avstandssensorer. LiDAR-sensorer skyrer ut laserpulser og gir høy presisjon og godt detaljnivå over flere meter, men kan være kostbare og påvirkes av visse værforhold. Radar benytter radiobølger og er robust under dårlige værforhold og i situasjoner med støv eller mørke, men gir ofte lavere oppløsning end LiDAR. Ultrasoniske sensorer måler korte avstander og brukes ofte i kjøretøynære applikasjoner som parkeringsassistenter. I tillegg brukes stereoskopisk eller monokulært kamera-basert dybdeestimering og strukturerte lys-teknikker for å hente dybdeinformasjon fra bilder, ofte kombinert med kunstig intelligens.

Applikasjoner spenner fra autonome kjøretøy, robotikk og industrimaskineri til droner, sikkerhets- og overvåkingssystemer og AR/VR-enheter. Fordeler inkluderer rask respons, tredimensjonal innsikt og mulighet til sanntidsbeslutninger, mens utfordringer inkluderer kostnad, miljøpåvirkning (fuktighet, regn, tåke), datahåndtering og behov for sensorfusjon for å oppnå pålitelighet i varierende forhold.

Fremtidig utvikling fokuserer på integrering av flere sensorer i sensorfusion, forbedret algoritmedrevet dybdeestimering, lavere kostnader og mindre strømforbruk, samt økt motstandsdyktighet mot feil og miljøforhold.