Atferdskontingens

Atferdskontingens refererer til forholdet mellom en atferd og de konsekvensene som følger den, og hvordan dette forholdet påvirker sannsynligheten for at atferden gjentas i fremtiden. Begrepet er sentralt i atferdsanalyse og anvendt atferdsanalyse, og illustrerer at atferd skjer i samspill med situasjoner, respons fra omgivelsene og konsekvensene som følger.

En kontingens består av tre hoveddeler: antecedenter (forutgående situasjoner eller stimuli som utløser atferden), atferden selv og konsekvensen som følger. Konsekvenser kan være forsterkning eller straff, og kan være positiv eller negativ: positiv forsterkning innebærer tilførsel av et ønsket stimuli etter atferden, mens negativ forsterkning innebærer fjerning av et ubehagelig stimuli. Forsterkning øker sannsynligheten for at atferden gjentas, mens straff reduserer den eller gjør den mindre sannsynlig i fremtiden. Utslukking oppstår når konsekvensen som tidligere støttet atferden blir fjernet.

Anvendelse av atferdskontingens skjer ofte i funksjonell analyse, der man kartlegger hvilke konsekvenser som opprettholder en atferd og hvilke situasjoner som utløser den. Dette ligger til grunn for tiltak i opplæring og terapi, som å strukturere miljøet, gi tydelig forventning, og bruke systematiske forsterkninger eller konsekvenser for å øke ønsket atferd og redusere uønsket atferd.

Eksempel: En elev ber om hjelp ved å rekke opp hånden. Læreren responderer raskt med ros og hjelp. Denne positive forsterkningen øker sannsynligheten for at eleven reiser hånden igjen i framtiden. Et motsatt eksempel er at uønsket atferd får konsekvenser som ikke gir oppmerksomhet, noe som kan redusere den atferden hvis kontingensen er riktig justert.

Begrensninger og vurderinger: atferdskontingens forklarer mye, men ikke alle aspekter av menneskelig atferd. Humør, kognisjon og sosiale faktorer spiller også inn, og etikk er viktig ved utforming av intervensjoner.