Assertivitet

Assertivitet, eller å være assertiv, er evnen til å uttrykke egne behov, meninger og følelser på en tydelig og respektfull måte. Hovedideen er å stå opp for seg selv uten å krenke andres rettigheter. Dette innebærer en balanse mellom selvhevdelse og empati.

Assertivitet skiller seg fra passiv kommunikasjon (unngåelse og underordning), aggressiv kommunikasjon (å krenke eller true), og passiv-aggressiv atferd (uttrykke misnøye indirekte). Grunnkomponenter er selvfølelse, grensesetting, klarhet i budskapet og evne til å lytte.

Praktiske teknikker inkluderer jeg-budskap (for eksempel Jeg føler meg ... når du ...), spesifikt og konkret språk, tydelige forventninger og realistiske grenser. Nonverbale signaler som kroppsposisjon og stemmeleie bør være i samsvar med ordvalg. Aktiv lytting og gjentakelse av kjernen i andres mening bidrar også.

Bruksområder omfatter arbeidsliv, utdanning og privatlivet, spesielt situasjoner som krever tydelig tilbakemelding, avklaring av roller eller avvisning av urimelige krav. Utvikling skjer ofte gjennom strukturert trening eller psykologiske tilnærminger som assertivitets- eller kognitiv atferdsterapi, med øvelser og rollespill.

Vurderinger og begrensninger: kulturelle normer påvirker hva som oppfattes som passende. I maktubalanse kan å være assertiv tolkes som aggressivitet. Det bør derfor tilpasses kontekst, og treningen fokuserer på å respektere andres grenser like mye som egne.

I praksis er målet å øke selvfølelse og redusere konflikter ved å kommunisere tydelig, samtidig som relasjoner ivaretas.