Arveligheten

Arveligheten er et sentralt begrep innen genetikk og evolusjonsbiologi. Det refererer til graden av genetisk variasjon i en populasjon som kan tilskrives genetiske faktorer. En egenskap med høy arvelighet betyr at forskjeller mellom individer i den egenskapen primært skyldes forskjeller i deres gener. Motsatt, lav arvelighet indikerer at miljøfaktorer spiller en større rolle i variasjonen av egenskapen.

Arvelighet er ikke et mål på hvor genetisk bestemt en egenskap er for et enkelt individ, men heller en populasjonsstatistikk. Det uttrykkes ofte som en verdi mellom 0 og 1, eller som en prosentandel. For eksempel, hvis arveligheten av en bestemt egenskap er 0.7, betyr det at 70% av variasjonen i den egenskapen i den studerte populasjonen kan forklares av genetiske forskjeller.

Det er viktig å skille mellom arvelighet i snever forstand (heritabilitet i snever forstand) og arvelighet i vid forstand (heritabilitet i vid forstand). Arvelighet i snever forstand tar kun hensyn til additiv genetisk variasjon, mens arvelighet i vid forstand inkluderer alle former for genetisk variasjon, inkludert dominans- og epistasis-effekter.

Arvelighet estimeres ofte ved hjelp av tvillingstudier, adopsjonsstudier og slektskapsanalyser. Disse metodene sammenligner likheter i en egenskap mellom individer med kjent genetisk slektskap, for å kvantifisere bidraget fra gener og miljø. Forståelsen av arvelighet er viktig for forskning på alt fra sykdomsrisiko til utvikling av landbruksavlinger.