Arkivlagring

Arkivlagring er prosessen med å bevare og gjøre dokumenter, data og andre informasjonsobjekter tilgjengelige over lang tid, samtidig som opprinnelig kontekst, integritet og autentisitet bevares. Den skjer ofte i offentlige institusjoner, organisasjoner og arkivmiljøer for å sikre historisk sporbarhet, retts- og kravoppfyllelse samt forsknings- og offentlige behov.

Hovedmålene er langvarig bevaring, pålitelig tilgang og beskyttelse mot uautorisert endring. Viktige prinsipper inkluderer bevarbarhet av innhold og metadata, identitetssikring av arkivobjekter, og kontrollert adgang med sporbarhet og revisjon. Et arkiv bør ha klare retensjons- og destruksjonsskjemaer, samt planer for gjenfinning og migrasjon når teknologier endres.

Et arkiv består av arkivobjekter, metadata og bevaringsinfrastruktur. Objektet kan være dokumenter, bilder, e-post eller andre elektroniske filer. Metadata beskriver innhold, kontekst og tekniske egenskaper. Bevaringsinfrastrukturen omfatter lagringsmedia, sikkerhetskopier, redundans og prosedyrer for vedlikehold og oppdatering.

Lagringsmedier inkluderer tape, harde disker, optiske medier og skybaserte løsninger, ofte i flere geografiske lokasjoner. For langsiktig bevaring benyttes teknikker som bitkontroll (checksums), formatregistrering, migrasjon av filer til nyere formater og, ved behov, emulering av eldre programvare.

Standarder og rammeverk som OAIS (Open Archival Information System), PREMIS for bevaringsmetadata samt METS og Dublin Core støtter struktur, funksjon og interoperabilitet i digital arkivdrift. Organisatorisk styring krever arkivplan, tydelige roller, tilgangskontroll og samsvar med lover og krav om arkivering og personvern.

Utfordringer inkluderer kostnader, teknologisk foreldelse, dataensitet og behov for kontinuerlig migrasjon. Arkivlagring er derfor en langsiktig, styrt praksis som kombinerer teknologi, metadata og policy for å sikre varig tilgang til samfunnets digitale arv.