Ansettelsesforhold

Ansettelsesforhold er den rettslige og praktiske forbindelsen mellom en arbeidsgiver og en arbeidstaker, hvor en person utfører arbeid for en annen mot vederlag. Forholdet reguleres av en arbeidsavtale og av gjeldende arbeidsrett, for eksempel Arbeidsmiljøloven og eventuelle tariffavtaler eller individuelle vilkår. Ansettelsesforholdet opprettes når arbeidstakeren begynner å arbeide under arbeidsgiverens ledelse og kontroll.

En arbeidsavtale, ofte skriftlig, setter vilkårene for ordningen. Vanlige punkter er stilling, arbeidssted, startdato, varighet (fast eller midlertidig), lønn, normal arbeidstid, ferie og oppsigelsesfrister. Selv om avtalen ikke alltid må være skriftlig, anbefales skriftlig avtale for klarhet. Av og til kan det være prøvetid for å vurdere egnethet.

Det finnes ulike typer ansettelsesforhold: fast ansettelse (permanent), midlertidig/fristansatt og deltidsansettelse. Varighet og vilkår reguleres av lov, og ofte av tariffavtale. Rettigheter innefatter ferie, sykepenger, trygdeordninger og pensjon der det er aktuelt; plikter inkluderer at arbeidstakeren utfører tildelte arbeidsoppgaver og følger arbeidsgiverens instrukser og regler. Arbeidsgiveren har plikt til å betale lønn, sikre et trygt og rettferdig arbeidsmiljø og bidra til sosiale ordninger.

Ved opphør av ansettelsesforholdet gjelder regler om oppsigelsesfrister og gyldige oppsigelsesgrunner, samt prosedyrer for avslutning. Urettmessig eller usaklig oppsigelse kan etterprøves juridisk. Organisatoriske endringer eller overføring av virksomhet kan påvirke forholdet i samsvar med lovverk og tariffavtaler.