Andesgebergte

Andesgebergte, også kjent som Andesfjellene, er verdens lengste fjellkjede og strekker seg langs vestkysten av Sør-Amerika fra Venezuela i nord til Sør-Argentina og Chile i sør. Lengden er om lag 7 000 kilometer, og bredden varierer betydelig. Den høyeste toppen er Aconcagua i Argentina, 6 961 meter over havet. Blant andre kjente topper er Huascarán i Peru (6 768 m) og Ojos del Salado (6 893 m) på grensen mellom Chile og Argentina.

Geologi: Andes er primært et resultat av subduksjonen av Nazca-platen under den sydamerikanske platen. Orogenesen har pågått siden Mesozoikum og fortsetter i dag i enkelte områder, noe som gir fortsatt fjellbygging og vulkansk aktivitet langs hele kjeden. Fjellet består av en kompleks blanding av vulkanske, magmatiske og sedimentære bergarter.

Struktur og inndeling: Andes deles ofte i Nordlige Andes, Sentral Andes og Sørlige Andes. Flere vulkanske områder finnes langs kjeden, med varierende geologi og økosystemer i de ulike delene. Regionen inneholder både tørre høyplatå og isbrede soner i de øverste delene.

Klima og landskap: Klimasonene varierer sterkt med høyde og breddegrad. Lavland langs kysten kan være tørt, mens høyfjellsområdene har kjølig til kaldt klima og gir opphav til pampas, puna og páramo i de øvre sonene. Store isbreer forekommer i de høyeste områdene.

Biologi og kultur: Andes er rik på økosystemer og arter som er tilpasset store høydeforskjeller, inkludert páramo og puna. Befolkningen langs fjellkjeden omfatter Quechua og Aymara, med en kultur som går tilbake til før-kolonial tid. Regionen har vært viktig for jordbruk i terrasser, samt mineralutvinning og vannressurser.

Miljøutfordringer: Klimaendringer får isbreer til å trekke seg tilbake og påvirker vannforsyning. Gruvevirksomhet, avskoging og landbruksutvikling legger press på økosystemene og lokalsamfunnene.