Alveolærbasalmembran

Alveolærbasalmembran er en tynn membran som ligger mellom alveolene i lungene og de tilstøtende kapillærendotelcellene. Den er en sentral del av alveolo-kapillærbarrieren som tillater gassutveksling mellom luften i lungene og blodet. Basalmembranen består av basallaminaer som utskilles av både alveolare epitelceller (hovedsakelig type I og II pneumocytter) og kapillære endotelceller, og i praksis kan de to lagene være nær hverandre og ofte omtales som en felles eller tett forbundet alveolar basalmembran. Den inneholder proteinkomponenter som laminin, type IV kollagen, nidogen og heparansulfatproteoglykaner, sammen med fibronectin. Denne sammensetningen gir mekanisk støtte og stabilisering av de to cellelagene, og legger til rette for effektiv diffusjon av oksygen og karbondioksid.

Basalmembranen spiller også en rolle i cellekommunikasjon og i signalveier som styrer celleadhesjon, migrasjon og vevrehabilitering etter skade. Ved normal funksjon er alveolærbasalmembranen svært tynn, noe som minimerer hindringer for gassutvekslingen. Ved sykdom kan basalmembranen bli tykkere eller skadet, og ved tilstander som interstitiell fibrose eller ødem kan permeabilitet og diffusjon begrenses, noe som bidrar til nedsatt lungefunksjon.