Alveolokapillærmembranens

Alveolokapillærmembranens er den tynne grenseflaten mellom luftfylte alveoler og blod i lungens kapillærer. Membranen utgjør den biologiske grenseflaten for gassutveksling mellom luften som puster inn og blodet som transporterer oksygen og karbondioksid rundt i kroppen.

Strukturen består av flere lag som danner en sammenhengende barriere: alveolepitelet, som hovedsakelig består av type I pneumocytter; kapillærets endotelceller; og de felles basalmembranene som ligger mellom epitel- og endotelcellene. Dette gir en svært tynn og konsistent membran, ofte omtalt som alveolocapillærbarren. I tillegg ligger interstitt vev og pericytter i nærheten, men de er ikke nødvendigvis en del av membranens primære barrierefunksjon.

Funksjonen til alveolokapillærmembranen er å tillate rask diffusjon av gassarter mellom luften i alveolene og blodet i kapillærene. Den lave tykkelsen og store overflate gjør at omtrent hele lungens oksygenopptak og karbondioksidfjerning skjer gjennom denne barrieren. Den totale alveolære overflaten hos voksne ligger på omkring 70 kvadratmeter, og membranens nærvær er avgjørende for effektiv respirasjon.

Når membranen blir tykkere eller skadet, som ved lungeødem, fibrose eller inflammatoriske tilstander, reduseres diffusjonskapasiteten for gassutveksling. Dette kan måles indirekte ved diffusjonskapasiteten for karbonmonoksid (DLCO). Bevaring av membranens integritet er derfor sentralt for normal åndedrettsfunksjon.

Alveolokapillærmembranens har dermed sentral betydning for oksygenforsyning og avfallsfjerning, og dens helse er en nøkkelindikator i vurdering av lungefunksjon.