Altelleringentingtenkning

Altelleringentingtenkning er et begrep som beskriver en tverrfaglig tilnærming til tenkning som søker å forene omfattende helhetsbetraktninger med en bevisst skepsis mot totaliserende forklaringsmodeller. Artikkelen beskriver et neologisme som foreløpig ikke er bredt dokumentert i faglitteraturen.

Ordet er en sammensetning av elementer som antyder både alt og ingenting og tenkning, og representerer en dialog mellom absolutter og nihilistiske posisjoner. Konseptet ble formulert i norsk akademisk debatt i løpet av 2010-tallet av en gruppe forskere innen filosofi, samfunns- og teknologistudier.

Definisjon: Altelleringentingtenkning karakteriseres ved en systematisk søken etter alle relevante perspektiver samtidig, samtidig som den erkjenner at enkelte detaljer må avvises eller settes til side. Den søker å balansere helhetlig forståelse med kritisk skepsis og åpenhet for ny evidens.

Hovedprinsippene inkluderer: helhet og fragmentering i balanse; skeptisk totalisering og mot-vekt; avdekking av forutsetninger og verdigrunnlag; refleksivitet og metakognisjon; samt tverrfaglighet og åpenhet for nye evidens.

Metodisk praktisering av altelleringentingtenkning innebærer systemkartlegging, scenarioutvikling, hypotese-testing og reflexivitet. Praktisk anvendelse dekker politikk og offentlig forvaltning, utdanning, design og teknologisk utvikling.

Kritikk: begrepet anses ofte vagt og vanskelig å måle, og det kan føre til overkomplisering eller konflikt mellom prinsipper og praksis. Det krever tydelige refleksjonsrutiner for å være operasjonelt nyttig.

Relaterte begreper inkluderer systemtenkning, kritisk tenkning og metakognisjon. Se også systemtenkning, kompleksitet, og tverrfaglig arbeid.