Aktørnettverksteori

Aktørnettverksteori, ofte forkortet ANT, er en teoretisk og metodologisk tilnærming innen sosiologi, antropologi og vitenskapsstudier. Den ble utviklet av Michel Callon, Bruno Latour og John Law på 1980-tallet. Teorien fokuserer på hvordan sosiale og tekniske aktører, både menneskelige og ikke-menneskelige, samhandler og former hverandre i nettverk. ANT ser på verden som en dynamisk og ustabil samling av aktørnettverk der aktører konstant arbeider for å opprettholde eller endre sine relasjoner.

Kjernen i ANT er ideen om at aktører, eller "enheter", ikke har noen iboende essens eller definisjon, men at deres identitet og handlinger formes gjennom deres relasjoner innenfor et nettverk. Dette gjelder både mennesker, objekter, institusjoner og abstrakte konsepter. Teorien legger vekt på å følge aktørene i deres handlinger og spore hvordan de bruker ulike ressurser, allianser og strategier for å oppnå sine mål.

ANT er ofte brukt for å analysere komplekse fenomener som vitenskapelig kunnskapsproduksjon, teknologiutvikling, organisasjoners virkemåte og politiske prosesser. Et sentralt begrep er "forelægging" (enrolment), som beskriver prosessen der en aktør trekker andre aktører inn i sitt nettverk og definerer deres roller og relasjoner. Teorien er kjent for sin symmetriske tilnærming, som innebærer at både menneskelige og ikke-menneskelige aktører analyseres på samme måte, uten å forhånd anta overlegenhet for den ene eller den andre. Dette gjør det mulig å forstå hvordan teknologier og objekter spiller en aktiv rolle i sosiale prosesser.