3Danimasjonen

3D-animasjonen, ofte kalt 3Danimasjonen, er prosessen med å skape bevegelser og scener i tre dimensjoner ved hjelp av datagrafikk. Den innebærer modellering av figurer og miljøer, rigging for bevegelse og rendering til sekvenser som vises i film, TV, spill eller reklame. Arbeidet kombinerer kunst og teknikk.

Historisk oppstod 3D-teknikker som forskningsfelt innen datagrafikk på 1960- og 1970-tallet. På 1990-tallet ble hele filmer som Toy Story utviklet i 3D, noe som markerte et vendepunkt for kommersiell animasjon. Siden har realisme og renderingkvalitet drevet feltet fremover i film, spill og visualisering.

Den tekniske kjernen består av modellering, rigging og animasjon, teksturering og belysning, samt rendering og komposisjon. Modellering lager figurer og miljøer; rigging skaper et bevegelsessystem. Animasjon kan baseres på nøkkelramming, motion capture eller prosedurale teknikker. Teksturering bruker UV-mapping og materialer; rendering konverterer scenen til bilder. Feltet omfatter også simuleringer av klær, hår og væske.

Arbeidsflyten følger vanligvis en produksjonslinje: preproduksjon, modellering, rigging, animasjon, lyssetting, rendering og etterproduksjon. Verktøy som Blender, Autodesk Maya, 3ds Max og Cinema 4D er vanlige, mens Houdini er populær for effekter. Renderingmotorer inkluderer Cycles, Arnold og Renderman.

3D-animasjon brukes i filmer, TV-serier, videospill, reklame og arkitekturvisualisering, samt i simuleringer og virtuell virkelighet.

Nye trender inkluderer sanntidsrendering i spillmotorer, ray tracing og AI-drevet automatisering av rigging og bevegelse. Utfordringer omfatter kostnader, lisensiering og krav til teknisk kompetanse.