ærekrenkelser

Ærekrenkelser refererer til påstander som har som formål å skade en persons omdømme ved å fremstille faktiske forhold som uriktige eller misvisende. Slike påstander kan fremsettes i tale eller skrift og kan være rettet mot enkeltpersoner eller grupper. Publisering til et bredt publikum, for eksempel i aviser, på nettet eller i sosiale medier, øker risikoen for skade.

I Norge reguleres ærekrenkelser av både strafferettslige regler og sivile rettsinstanser. Strafferettslig kan ærekrenkelser være straffbare hvis de er rettet mot en bestemt person og anses som egnet til å skade vedkommendes omdømme. I sivile saker kan den som føler seg ærekrenket, kreve erstatning for økonomisk tap og ikke-økonomisk skade, samt be om retting eller fjerning av uriktige opplysninger. Utfallet i hver sak avhenger av bevisene, og retten vurderer også forholdet mellom ytringsfrihet og vern av personers omdømme.

Forsvar mot ærekrenkelser inkluderer sannhetsforsvar (at opplysningen er sann), offentlig interesse eller annen relevant rettferdiggjørelse, samt vurderinger knyttet til ytringsfrihet og kritikk av offentlige personer eller forhold som berører samfunnet. Samtidig har norske regler og praksis tiltak som skal beskytte privatpersoners omdømme mot unødvendig eller villedende publisering.

Media og offentlighet er underlagt etiske og regulatoriske rammer, blant annet gjennom redaktøransvar og selvregulering som Pressens faglige utvalg (PFU). Forebygging av ærekrenkelser innebærer kildekritikk, faktasjekk og varsomhet ved kritikk av enkeltpersoner.