Årsakvirkningforhold

Årsakvirkningforhold refererer til forholdet mellom en årsak og dens virkning, der en hendelse eller tilstand (årsaken) bidrar til å fremkalle en annen hendelse eller tilstand (virkningen). Begrepet brukes i natur- og samfunnsvitenskap, filosofi og hverdagsliv for å beskrive hvordan hendelser påvirker hverandre og hvordan observasjoner kan forklares.

Et sentralt skille er mellom korrelasjon og årsaksforhold. Korrelasjon betyr at to fenomener opptrer samtidig eller i et bestemt mønster, men det betyr ikke nødvendigvis at den ene forårsaker den andre. Årsak og virkning innebærer ofte temporær rekkefølge (årsaken skjer før virkningen) og mekanismer som gjør at virkningen følger. Årsakvirkningforhold kan være direkte eller indirekte, og kan være deterministiske eller probabilistiske.

For å etablere årsakvirkning brukes ulike kriterier og metoder. Innen vitenskapen er temporality, styrke i effekten, konsistens, spesifisitet, plausibilitet og eksperimentell evidens sentrale. Innen epidemiologi er Hill-kriteriene et ofte sitert rammeverk. I praksis brukes randomiserte kontrollerte studier når det er mulig; ellers utnyttes observasjonsstudier med kontroll for confounding, naturlige eksperimenter, instrumentelle variabler og avanserte regresjonsmodeller for å

ajasere årsakssammenhenger.

Årsakvirkningforhold kan være kontekstavhengige og påvirkes av dose-respons, tidsforløp og andre modererende faktorer. Feilaktige fortolkninger kan oppstå gjennom reverse causation, confounding og simultanitet. Forståelse av årsaksforhold er sentralt i vitenskapelig forklaring, beslutningsgrunnlag i politikk og praksis, samt i studier av naturlige og sosiale fenomener.