vitnerettigheter

Vitnerettigheter refererer til rettigheter og beskyttelser som gis vitner i rettslige og administrative prosesser, for å sikre at vitnemålene deres er pålitelige og at vitnene ikke utsettes for unødig fare eller press.

Omfanget av vitnerettigheter varierer mellom rettssystemer, men begrepet brukes særlig i Norden. Det dekker vitner i straffesaker, sivile saker og etterforskningsprosesser, og kan også omfatte visse informanter og eksperter i begrensede situasjoner.

Typiske rettigheter og beskyttelser inkluderer rett til å få tilstrekkelig informasjon om prosessen og hva som forventes av vitnet, rett til juridisk rådgivning eller støtteperson, og beskyttelse mot trakassering, trusler eller skade. Mange systemer øker sikkerheten gjennom anonymisering av identitet i rettsforhandlinger eller i offentlig tilgjengelig dokumentasjon der loven tillater det. Økonomisk støtte eller refusjon av reisekostnader og tapt inntekt kan også være tilgjengelig, sammen med tolketjenester og annen assistanse for å gjøre vitnemålet mer tilgjengelig. I enkelte tilfeller kan vitner få tilgang til støttepersoner under avhør og beskyttelsestiltak som vurderes av myndighetene.

Begrensninger og plikter følger av lovgivningen: vitner har plikt til å fortelle sannheten under ed og å møte opp i samsvar med rettsprosessen. Beskyttelsestiltak er underlagt vurdering og kan være midlertidige eller permanente avhengig av risiko og kontekst.

Variasjon mellom land gjør at den eksakte sammensetningen av rettighetene varierer. Relaterte begreper inkluderer vitnevern, vitnebeskyttelse og perjury.