viscositet

Viskositet er en egenskap ved væsker som beskriver væskens motstand mot gradvis deformasjon under skjær eller tillegg av stress, altså væskens indre friksjon når den flyter. Den avhenger av blant annet temperatur, trykk og sammensetning, og er sentral for hvordan væsker oppfører seg i rørsystemer, motorer og prosesser.

To hovedformer brukes ofte: dynamisk viskositet (mu) og kinamisk viskositet (nu). Dynamisk viskositet måles i pascal-sekunder (Pa·s) eller mindre enheter som millipascal-sekunder (mPa·s) og centipoise (cP), hvor 1 cP = 0,01 Pa·s. Kinamatisk viskositet er forholdet mellom dynamisk viskositet og tettheten (nu = mu / rho) og måles i kvadratmeter per sekund (m^2/s) eller centistokes (cSt).

Newtonske og ikke-newtonske væsker beskrives forskjellig. Newtonske væsker har konstant viskositet uavhengig av skjærhastigheten, slik at de flyter jevnt under ulike strømforhold. Ikke-newtonske væsker viser skjærhastighetsavhengig viskositet og kan være skjeve (shear-thinning) eller tykkere ved høy skjærhastighet (shear-thickening), eller utvise tidsavhengige effekter som thixotropi.

Måling og standarder. Viskositet måles med viskometre som kapillærviskometre (for eksempel Ubbelohde-type), roterende viskometre eller fallende kule-viskometre. Målingene følger ofte standarder som ASTM eller ISO for å sikre sammenlignbarhet på tvers av laboratorier.

Temperatur og trykk påvirker viskositet sterkt. Hos væsker synker vanligvis viskositeten når temperaturen øker; hos gasser kan den øke med temperatur. Viskositet er derfor en viktig parameter i design av smøreoljer, hydraulikk, polymerprosesser og mange industrielle applikasjoner.