virtuelliseringsprogramvare

Virtuelliseringsprogramvare er programvare som muliggjør opprettelse og administrasjon av virtuelle maskiner (VM-er) og andre virtuelle miljøer på fysiske servere. Gjennom abstraksjon av prosessorressurser, minne, lagring og nettverk gjør den det mulig å kjøre flere operativsystemer samtidig på samme maskinvare, isolert fra hverandre.

Det finnes to hovedtyper hypervisorer. Type 1, eller bare-metal hypervisorer, kjører direkte på vertsmasinvaren og gir ofte best ytelse og sikkerhet; eksempler inkluderer VMware ESXi, Microsoft Hyper-V og KVM/Xen. Type 2, eller hosted hypervisorer, kjører på et vertssystem og er vanligvis enklere å bruke for tester og kontorarbeid; eksempler er Oracle VM VirtualBox og VMware Workstation. Containerteknologi er en annen tilnærming som også bidrar til isolasjon, men skiller seg fra full virtuell maskinering.

Hovedkomponentene er hypervisorlaget, virtuelle maskinressurser (CPU, minne, lagring og nettverk) og ledelsesverktøy for å opprette, distribuere og overvåke VM-er. Funksjoner som snapshots, live migrering, ressursstyring og høy tilgjengelighet muliggjør effektiv drift og fleksible distribusjonsmodeller i datasentre og i skyen.

Vanlige bruksområder inkluderer serverkonsolidering, utvikling og testing, skrivebordsvirtualisering, katastrofeberedskap og skydrift.

Fordeler inkluderer bedre utnyttelse av maskinvare, isolasjon mellom applikasjoner og større fleksibilitet i distribusjon. Utfordringer kan være lisenskostnader, ytelses- og sikkerhetsbekymringer samt kompleks administrasjon og behov for riktig ressursstyring.