verslavingsrisico

Verslavingsrisiko er et norsk begrep som beskriver sannsynligheten for at en person utvikler avhengighet av en substans eller en atferd. Risiko er ikke en absolutt tilstand, men en probabilistisk størrelse som påvirkes av en rekke faktorer. Genetiske og biologiske forhold kan gjøre noen personer mer sårbare for avhengighet, spesielt i kombinasjon med endringer i hjernens belønningssystem. Psykologiske forhold som impulsivitet, stressnivå og tilknytningsmønstre, samt mentale helseutfordringer som depresjon eller angst, kan øke risikoen. Sosiale og miljømessige forhold spiller også en rolle: tilgjengelighet til substansen eller aktiviteten, familie- og vennekretsens normer, traumer og sosioøkonomiske forhold. Tidlig eksponering og misbruk i barndom eller ungdomsårene kan også øke risikoen.

Verslavingsrisiko kan vurderes gjennom klinisk vurdering og screeningsverktøy som kartlegger bruksmønstre, konsekvenser og beskyttende faktorer. Det er viktig å merke seg at høy risiko ikke betyr at man nødvendigvis utvikler avhengighet, og lav risiko betyr ikke at avhengighet aldri kan oppstå. Beskyttende faktorer som god sosial støtte, mestringsferdigheter og tilgang til hjelp reduserer risikoen.

Forebygging og behandling fokuserer på å redusere eksponering for risikofaktorer, styrke beskyttende faktorer og tilby behandling ved behov. Forebyggende tiltak inkluderer opplysning, tilgjengelighet av hjelp og skadereduksjon. Behandling av avhengighetslidelser kan omfatte atferdsterapier, motivasjonsintervensjoner og, ved behov, legemidler.