verktøyliv

Verktøyliv er et mål på hvor lenge et kutteverktøy kan operere under spesifikke produksjonsforhold før det oppnår uakseptabel slitasje eller svikt. Det kan måles i tid eller i den totale mengden materiale som er fjernet før verktøyet må byttes. I industriell praksis brukes verktøyliv som grunnlag for kostnads- og produksjonsbeslutninger.

Flere faktorer påvirker verktøylivet, blant annet arbeidsemnet og dets materiale, verktøymaterialet og eventuelle belagte overflater, samt verktøyets geometri. Kuttinghastighet (V), matehastighet (f) og skjærdybde (ap) har stor betydning, og kjøling eller smøring kan forlenge livsløpet. Maskinens stivhet, chipsavkastning og vibrasjoner påvirker også slitasje og risiko for brudd.

Slitasjekriterier varierer, men vanlig er flankslitasje målt som VB. Verktøylivet måles ofte som tiden T til verktøyet når en forhåndsdefinert grense. En vanlig modell er Taylors formel: V * T^n = C, der V er kuttehastighet, T er verktøyliv og n og C er materialavhengige konstanter. Modellens verdi hjelper til å estimere liv og optimalisere parameterkombinasjoner.

Verktøylivsforvaltning omfatter beslutninger om bytte eller regrinding, og tilpassing av produksjonshastighet for ønsket balanse mellom liv og produktivitet. Verktøytilstandsovervåkning, inkludert sensorbasert monitorering, kan forbedre pålitelighet og planlegging.

Vanlige bruksområder for verktøyliv er i dreining, fræsing og hulltaking.