Verktøylivet

Verktøylivet, i en produksjonssammenheng, betegner hvor lenge et kutteverktøy kan fungere effektivt før ytelsen forringes utover et akseptabelt nivå eller før verktøyet feiler. Det er en sentral målsetning for vedlikehold, verktøykostnader og produksjonseffektivitet i maskinering. Verktøylivet måles ofte i minutter med bruk under en bestemt operasjon eller i antall produserte deler før bytte.

Faktorer som påvirker verktøylivet inkluderer kuttehastighet (V), matehastighet (f), skjæredybde (ap), arbeidsmaterialet, verktøymateriale og belegning, kjøling eller smøring, samt maskinens tilstand og vibrasjoner. Verktøy er normalt byttet når et forhåndsdefinert slitasjekriterium er nådd, for eksempel flankslitasje eller kantbryting.

Den mest kjente modellen er Taylors verktøylivslikning: T = C / (V^n). Her er T verktøyliv i minutter, mens C og n er empiriske konstanter. Moderne tilnærminger inkluderer flere variabler og modeller som Vogel, samt regresjonsbaserte metoder.

Slitasjemekanismer inkluderer flankslitasje, kraterslitasje og kantflising. Verktøystofftyper inkluderer HSS, sementkarbider og keramiske verktøy, og belegninger som TiN eller PVD-belegg kan forbedre livsløkken.

For å forlenge verktøylivet brukes riktig verktøymateriale og belegning, optimalisering av parametere, kjøling og vibrasjonsdemping, samt verktøytilstandsovervåking og regelmessig vedlikehold.