venodilasjon

Venodilasjon er utvidelse av veners diameter og økt venøs kapasitet. Dette fører til at mer blod blir liggende i venøse kar og mindre blod returneres til hjertet, noe som vanligvis senker preload og sentralt venetrykk.

Mekanismen skyldes avslapning av venøse glattmuskulatur, regulert av det autonome nervesystemet og endoteliale mediatorer. Ved avslapning øker venøs diameter. Endoteliale relaxing faktorer som nitrogenoksid bidrar til venodilasjon ved å aktivere cGMP i venøse vegger.

Fysiologisk spiller venodilasjon en rolle i fordeling av blod ved kroppsstilling og fysisk aktivitet. Klinisk kan overdreven venodilasjon forårsake ortostatisk hypotensjon og svimmelhet, men venodilasjon er også nyttig terapeutisk for å redusere preload ved angina og hjertesvikt.

Nitrater og andre NO-donorer er sentrale venodilatorer. Glyceryltrinitrat og isosorbiddinitrat gir venøs dilatasjon og reduserer preload, noe som letter hjertets arbeid. Enkelte kalciumkanalblokkere og andre vasodilatorer har også venodilaterende effekt, men ofte gir de også arteriell dilatasjon.

Bivirkninger inkluderer hodepine, flushing og ortostatisk hypotensjon. Ved langvarig bruk av nitrater kan toleranse utvikles. Venodilasjon bør brukes med forsiktighet hos pasienter med lavt blodtrykk eller hypovolemiske tilstander.