variantkonfigurasjon

Variantkonfigurasjon er prosessen med å beskrive og styre et sett av konfigurerbare varianter av et produkt eller et system. Målet er å kunne tilby skreddersydde løsninger innenfor definerte rammer uten å designe hver variant fra bunnen av. Dette innebærer ofte regler som bestemmer hvilke kombinasjoner av funksjoner, komponenter og egenskaper som er tillatte, og hvordan de påvirker krav, pris og leveranse.

I praksis brukes variantkonfigurasjon bredt innen produktutvikling, produksjon og programvare, samt i ingeniørfelt som bil-, elektronikk- og maskinindustri. En variantmodell beskriver tilgjengelige valg og avhengigheter mellom dem. Vanlige metoder inkluderer funksjonsmodellering (feature modeling) og beslutningstrær som viser hvilke valg som er konsistente. Data knyttet til variantene legges ofte i en konfigurasjonsdatabase eller en konfigurasjonsboms (Bill of Materials), slik at riktig sett av komponenter kan produsere den valgte varianten.

Fordeler inkluderer økt fleksibilitet, reduksjon av antall unødige varianter, forbedret kostnadskontroll og raskere levering av skreddersydde produkter. Utfordringer omfatter kompleks modellering, behov for støttende verktøy og prosesser, samt risiko for inkonsistente valg hvis regler ikke vedlikeholdes. Effektiv variantkonfigurasjon krever god konfigurasjonsstyring, kravsporing og integrasjon mellom modellverktøy, produksjon og salg.