variabeltype

Variabeltype, eller bare type, beskriver hvilke verdier en variabel kan inneholde og hvilke operasjoner som er gyldige på disse verdiene. Typeinformasjon hjelper kompilatoren eller kjøreren med å reservere riktig minne, oppdage feil og gi semantisk mening til data. Vanlige primitivtyper inkluderer heltall (int), desimaltall (flyttall eller double), boolske verdier (boolsk) og streng (tekst). Mer komplekse typer inkluderer samlinger som arrayer eller lister, sett, og oppføringer (registre eller objekter). Mange språk lar også referere til andre typer gjennom pekere eller referanser.

Ulike typer programmeringsspråk bruker forskjellige typer systemer. Noen språk har statisk typing, der variabelens type fastsettes ved kompilering og ikke endres under kjøring; andre har dynamisk typing, hvor typen bestemmes under kjøretid. Sterk typing begrenser automatiske typekonverteringer fordi feil kan oppstå ved misbruk, mens svak typing tillater flere konverteringer, men kan føre til uventede resultater. Typing kan være eksplisitt (du må deklarere typen) eller implicit (typen utledes av konteksten). Noen språk bruker generics eller parametrisert typing for å gjøre koden mer gjenbrukbar samtidig som type­sikkerhet opprettholdes.

Forståelse av variabeltype påvirker hvordan man skriver kode, hvilke operasjoner som er lovlige, og hvordan minne og ytelse håndteres. Eksempler: i Java må variabler deklareres med en type; i Python trenger du ikke eksplisitte typer, men variabler får sin type ved kjøring. Typekonvertering og håndtering av nullverdier (nullable typer) er også del av et typesystem. Noen språk tilrettelegger for statiske typer i dynamiske miljøer, som TypeScript for JavaScript, for å kombinere fleksibilitet med type­sikkerhet.