vannfall

Vannfall er et landskapsfenomen der vann fra en elv eller bekk faller nedover en bratt avsats eller klippe. Fallet oppstår ofte der bergarter har ulik motstand mot erodering, eller ved en plutselig endring i landskapet som skaper en betydelig høydeforskjell mellom toppen og bunnen av fallet. Vannfall kan være permanente eller sesongbaserte, avhengig av vannføringen i elven og snøsmelting.

Dannelse og utvikling belager seg på erosjon og geologiske forhold. Vannets kraft undergraver bergflaten, resulterer i større hull og underskjæringer, og danner et fall og ofte et nedslagsbasseng ved fotskrekken. Over tid kan fallet endre seg i høyde og bredde ettersom underlaget brytes ned og elven finner nye veier å renne.

Typer av vannfall varierer i hvordan vannet møter bergflaten under nedstigningen. Fritt fall-vannfall kjennetegnes av at vannet faller fritt og har liten kontakt med bergflaten. Kaskade-vannfall holder vannet i kontakt med bergflaten mens det renner ned. Trinnvannfall består av flere separate fall i en serie og gir et trappet utseende. Hesteskoformede eller bølgete vannfall danner en bred, buet løsning.

Økologi og samfunn: Vannfall fungerer som viktige habitat for enkelte organismer og som attraktive frilufts- og turistmål. Mange vannfall er også relevant for vannkraft og regional energiproduksjon, der fallhøyden utnyttes til produksjon av elektrisitet.

Eksempel: I Norge er Vøringsfossen og Mardalsfossen blant de mest kjente vannfallene, mens Niagara Falls er et av verdens mest kjente.