vannbehandlingsprosessen

Vannbehandlingsprosessen er en rekke fysiske, kjemiske og biologiske operasjoner som omformer råvann fra naturen til trygt drikkevann eller vann som møter spesifikke kvalitetskrav. Prosessen foregår vanligvis i et kommunalt vannverk og styres av nasjonale og lokale standarder.

Hovedtrinnene inkluderer koagulering og flokkulering, sedimentasjon, filtrering og desinfeksjon. Koagulering innebærer tilsetning av koagulanter, ofte aluminiumsalter eller jernbaserte forbindelser, for å nøytralisere partikkel-lading og få små partikler til å klumpe seg. Flokkulering følger ved sakte omrøring for å danne større flokker som kan avsettes.

Sedimentasjon lar flokker synke til bunnen mens klare vannmasser passerer over. Filtrering skjer gjennom lag av sand, kull og annet filtermateriale for å fjerne små partikler og mikroorganismer. Desinfeksjon, vanligvis ved bruk av klor, UV-lys eller ozon, dreper eller inaktiverer patogener før vannet distribueres.

Etterbehandling kan omfatte justering av pH og korrosjonskontroll, remineralisering for smak og stabilitet, samt eventuelt fluoridering for tannhelsen. Overvåking og prøvetaking gjennom hele prosessen og i distribusjonssystemet er sentralt for å sikre at kravene oppfylles og å oppdage kontaminering raskt.

Vannbehandlingsprosessen deles ofte i to hovedkategorier: drikkevann og avløpsvann. Drikkevannprosessen fokuserer på å fjerne patogener og redusere forurensninger slik at vannet er trygt å drikke og har passende smak og utseende. Avløpsvann gjennomgår omfattende behandling for å redusere forurensninger og gjøre det trygt for utslipp eller gjenbruk. I alle tilfeller er miljøhensyn, energibruk og avfallshåndtering viktige faktorer i utforming, drift og oppgraderinger av vannbehandlingsanlegg.