utslippsrettigheter

Utslippsrettigheter er rettigheter til å slippe ut en viss mengde klimagasser innenfor et regulert kvotesystem. Hver rettighet representerer vanligvis ett tonn CO2-ekvivalenter. Systemet hviler på en cap, der myndighetene setter en total grense for utslipp, og rettigheter fordeles til virksomheter som må rapportere sine utslipp.

Rettighetene kan tildeles gratis eller selges gjennom auksjon, og de kan også omsettes mellom aktører på markedet. Dette skaper et pris- og markedsgrep som gir insentiver til utslippsreduksjon, samtidig som virksomheter får fleksibilitet i sin klimapolicy.

Virksomheter må ved oppgjøret levere rettigheter som dekker deres faktiske utslipp. Manglende innlevering kan medføre bøter eller krav om kjøp av tilleggsrettigheter. Prisen på rettighetene reflekterer kostnaden ved å redusere utslipp, og capen reduseres over tid for å nå langsiktige klimamål. Utslippsrettigheter kan bankes for framtidig bruk og handles ofte på markedsplasser.

EU ETS er den mest omfattende og kjente ordningen. Norge deltar i EU ETS gjennom EØS-avtalen og reguleres i stor grad av denne mekanismen, sammen med nasjonale regler og tilsyn. Handel med utslippsrettigheter er derfor en sentral del av politikken for å redusere klimagassutslipp i Europa og Norge.