utholdenhetsevne

Utholdenhetsevne er kroppens evne til å opprettholde fysisk arbeid over lengre tid, ofte ved moderat til høy intensitet. Den omfatter generell utholdenhet i kardiovaskulære systemer og spesifikk utholdenhet knyttet til en aktivitet. Forbedring gjør at man kan opprettholde høyere tempo eller fullføre lengre treningsøkter og konkurranser uten tidlig utmattelse.

Grunnlaget er oksygenopptak og energibruk i musklene. Viktige faktorer er VO2 max, laktatterskel og bevegelsesøkonomi. VO2 max er kroppens maksimale oksygenbruk. Laktatterskelen er intensiteten der melkesyreakkumulering begynner å overgå fjerningen. Økt mitokondriekraft, kapillær tetthet og effektiv fettutnyttelse forbedrer utholdenhet, samtidig som glykogenbeholdningen ved høy intensitet bevares lenger.

Utholdenhet måles med tester som VO2 max i laboratorium, laktatterskel og feltprøver som tidsprøver eller langdistanseøkter. Mange bruker treningssoner basert på hjertefrekvens eller oksygenopptak for å styre treningen. Økter varierer mellom langkjøring, tempoøkter, intervaller og restitusjon.

Bedring oppnås med en periodisert plan som balanserer lange lavintensitetsturer med høyintensitetsøkter og tilstrekkelig hvile. Kosthold, søvn og restitusjon er viktige bidragsytere. Genetikk, alder og kjønn påvirker kapasiteten, men effekten varierer mellom individer.

Bruksområder inkluderer konkurranser i langdistansesporter som maraton, sykling og langrenn, samt krav til utholdenhet i dagliglivet.