utgangskanaler

Utgangskanaler, eller utgangskanaler, er anatomiske strukturer som transporterer væsker, sekreter eller andre substanser bort fra et organ eller vev og mot et målområde som en kroppsåpning, lumen eller overflate. Begrepet brukes i norsk og dansk medisinsk terminologi for å beskrive rør og kanaler som leder sekret fra kjertler eller væsker som dreneres fra et organ. Utgangskanaler kan være enkle eller grenete, og veggen består ofte av epitel med glatt muskulatur som regulerer strømmen gjennom veggen.

Struktur og funksjon varierer mellom organer, men typiske trekk er at kanalen har epitelbekledning, mulig muskulatur og noen steder en sphincter eller ventil som styrer utløpet. De kan munn mot en kroppsåpning eller utløpe i en lumen i fordøyelsessystemet, luftveiene eller urinveiene. Gjennom utgangskanalene skjer drenasje og utskillelse som er nødvendig for homeostase og riktig funksjon av organer.

Kliniske betydninger inkluderer forhold som obstruksjon eller stenose i utgangskanaler, som kan føre til oppbygging av sekret eller væske og etterfølgende symptomer eller organpåvirkning. Eksempler på relevante kanaler er tårekanaler som frakter tårevæske fra øyet til nesebihulen, galleganger som leder galle fra lever og galleblære til tolvfingertarmen, pankreasganger som fører bukspytt til tynntarmen, og spyttkanaler som transporterer spytt til munnhulen. Obstruksjon kan kreve diagnostikk via bildediagnostikk eller endoskopi og behandling som avlastning, stenting eller kirurgisk korrigering.

Se også: ekskresjonssystemet, kjertelutganger, ductus i medisin.