utførelsesmiljø

Utførelsesmiljøet, ofte omtalt som et kjørings- eller runtime-miljø, er konteksten der et program kjører. Det omfatter maskinvare og operativsystemet, samt biblioteker, kjøretidsmotorer og konfigurasjoner som programmet avhenger av. Miljøet bestemmer hvordan programmet får tilgang til ressurser, hvilke API-er som er tilgjengelige, og hvordan sikkerhet og feil håndteres. Det skiller seg fra utviklingsmiljøet ved at det inneholder de kjørselsavhengige komponentene og tillatelser som er nødvendige for at programmet skal kunne kjøre i produksjon eller test.

Komponenter i utførelsesmiljøet inkluderer kjøringsmotoren (for eksempel en tolk eller en virtuell maskin), nødvendige biblioteker og rammeverk, operativsystemets API-tilgang, miljøvariabler, fil- og nettverkstilgang, og sikkerhets- eller isolasjonsmekanismer som sandboxing. Det finnes flere typer utførelsesmiljøer: lokale miljøer på utviklerens maskin, containerbaserte miljøer (som Docker), virtuelle maskiner og skybaserte kjøreomgivelser som serverløse funksjoner eller administrerte kjørende plattformer.

Eksempler og betydning: I praksis refererer begrepet ofte til den konteksten som gjør det mulig å kjøre et program uavhengig av utviklingsmiljøet. Java-programmer kjører i JVM, nettlesere tilbyr JavaScript-motor og Web API-er, og skybaserte kjøreomgivelser gir isolasjon og kort levetid for funksjoner. Valget av utførelsesmiljø påvirker portabilitet, sikkerhet, ytelse og feilhåndtering.