utdødelighet

Utdødelighet er et begrep brukt i biologi og økologi om prosessen der en art eller en populasjon forsvinner helt, slik at det ikke lenger finnes individer som kan formere seg. Når hele artsen blir borte fra alle levesteder, snakker man om full utdødelighet. Å skille mellom artssnivå og lokal utdødelighet er viktig; regional utrydding gjelder når arten fortsatt finnes andre steder, mens full utdødelighet betyr at arten er utdødd over hele sitt geografiske område. Begrepet må ikke forveksles med udødelighet, som betyr evig liv.

Årsaker og mekanismer: Utdødelighet oppstår ofte som følge av lange miljøforandringer, habitatødeleggelse, klimaendringer, overutnyttelse av arter, konkurranse fra invasive arter, sykdommer og genetiske problemer som følger av små populasjoner. Små populasjoner er særlig sårbare for demografiske fluktuasjoner, inavl og genetisk drift, noe som kan over tid gjøre arten mindre i stand til å overleve og formere seg.

Vurdering og måling: Forskere bruker IUCN Rødliste-kategorier og population viability analysis (PVA) for å estimere risikoen for utdødelighet. Når en art klassifiseres som utdødd (EX) eller utdødd i vill (EW), anses den som ikke lenger eksisterende i naturen. Sannsynligheten for framtidig utdødelighet vurderes kontinuerlig av fagmiljøer og beslutningstakere.

Bevaring og politikk: Forebygging innebærer vern av habitater, habitat-restaurering, bærekraftig bruk, kontroll av invasive arter, genetisk mangfoldsbevaring og tiltak som styrker populasjonenes størrelse og robusthet. Overvåking og forskning er sentralt for å gripe inn før utdødelighet blir uunngåelig.