typeklasse

Typeklasse er en mekanisme i statisk typede programmeringsspråk som lar ulike typer implementere et felles sett operasjoner, slik at generiske funksjoner kan brukes på flere typer uten å vite den konkrete typen. Konseptet er mest kjent fra Haskell, men tilsvarende mønstre finnes i andre språk under navn som traits eller interfaces.

En typeklasse definerer et grensesnitt bestående av en eller flere metoder. For eksempel kan en enkel typeklasse Eq definere to operasjoner som tester om to verdier er like eller ikke. I Haskell kan en typeklasse se slik ut: class Eq a where (==) :: a -> a -> Bool. En konkret type kan så være en instans av typen Eq ved å implementere disse metodene: instance Eq Bool where (==) = ... og så videre for andre typer.

Avhengigheter mellom typeklasser kan gjøre implementationen mer nyansert. En type kan være medlem av flere typeklasser, og typeklassen kan ha superklasser som krever at et sannsynlig objekt også oppfyller andre grensesnitt. Denne mekanismen muliggjør restriksjoner på generiske funksjoner. For eksempel kan en funksjon ha signaturen f :: Num a => a -> a, som sier at f bare kan brukes på typer som er instanser av typeklassen Num.

Fordeler og bruk: typeklasser gjør det mulig å skrive abstrakte, gjenbrukbare funksjoner med garantier om nødvendig adferd, styrker type-sikkerhet og gir mulighet for ofte optimaliseringer og spesialisering gjennom instanser.

Relaterte konsepter inkluderer Rusts traits, Scala og Java-achtige løsninger, og generelle former for ad hoc polymorfisme i programmeringsspråk.