trykkcykler

Trykkcykler refererer til periodiske endringer i trykket innenfor et system, ofte mellom et høyt og et lavt nivå. Begrepet brukes i fysikk, ingeniørfag og materialforskning for å beskrive prosesser der trykket varierer over tid i en syklisk form.

Viktige kjennetegn er amplitude ΔP, middeltrykk, frekvens eller syklustid, og formen på syklusen (for eksempel sinus, firkant eller sagbølge). Trykk og volum i syklusen beskrives ofte med P–V-diagrammer, og banen påvirker energioverføring og arbeid som systemet kan gjøre.

Trykkcykler har mange anvendelser. I hydrauliske og pneumatiske systemer brukes de til å drive aktuatorer som stempler og ventiler. I kjøle- og varmepumpesystemer oppstår sykliske trykkendringer under kompresjon og ekspansjon. I studier av materialer og geoteknikk brukes sykliske trykk for å undersøke oppførsel ved gjentatte belastninger og for å simulere virkningen av belastninger i terrenget eller i prøvestykker.

Måling og sikkerhet: Trykk registreres med manometer eller trykktransduktorer koblet til registreringsutstyr. Høye frekvenser, store amplitude og raske endringer kan føre til materialfatigue, lekkasje eller resonans i strukturer. Design og tester for trykkcykler tar derfor hensyn til bæreevne, venting og kontroll av trykkmiljøet for å unngå uønskede konsekvenser.