triangulasjonsstasjon

En triangulasjonsstasjon er et fast geodetisk referansepunkt som inngår i et trianguleringsnettverk. Stasjonene fungerer som hjørner i målekurven der vinkler mellom linjer måles og avstander mellom nærliggende punkter beregnes for å fastsette nøyaktige posisjoner og beskrive regionens geometri. De danner derfor et sentralt fundament for kartlegging og for kobling til andre målemetoder i geodesien.

Oppbygging og markering: En triangulasjonsstasjon består vanligvis av et solid monument i betong eller metall som er forankret i grunnen og toppet med en markør eller plate. Hver stasjon har et unikt identifikasjonsnummer og koordinater registrert i nasjonale geodetiske referansesystemer. Monumentet er utformet for værbestandighet og stabilitet, og markeringen er ofte synlig for feltarbeidere.

Bruk og metode: Tradisjonell triangulering benyttet theodolitter til å måle vinkler mellom stasjonene, mens avstander ble estimert fra kjente baselenger. I dag er triangulasjonsnettet ofte supplert av GNSS-baserte metoder og kontinuerlige referansestasjoner. Triangulasjonsstasjoner fungerer likevel fortsatt som faste tilkoblingspunkter i nasjonale nettverk og som kontrollpunkter ved kartproduksjon og oppdatering.

Historisk betydning: Triangulering var en grunnleggende metode i tidlig kartlegging og i etableringen av nasjonale referansesystemer. I moderne geodesi har stasjonene fortsatt verdi som historiske referansepunkter og som stabile punkter i vedlikehold av geodetiske nettverk.