trekkrefter

Trekkrefter er krefter som virker langs en kropps lengdeakse og har en uttrekkende effekt, slik at kroppen strekker seg eller forlenges. I tekniske og byggfaglige sammenhenger beskrives trekk som de krefter som bæres av kabler, tau og andre strekkbare bærer når de blir belastet i retning vekk fra endene.

Retning og definisjon: Trekkrefter virker langs aksen til den bærende eller tilkoblede komponenten og trekker den i motsatte retninger ved endene. I strukturell analyse er dette ofte betegnet som en aksial kraft i et medlem; nå eller senere defineres et positivt tegn for trekk og et negativt for trykk, avhengig av konvensjon.

Måling og forhold til materiale: Trekkrefter måles i newton eller kilonewton. I et stivt medlem blir den indre aksialkraften relatert til strekning og materialegenskaper gjennom sigma = N/A og epsilon = ΔL/L0, der N er den aksiale kraften, A arealet, og E elastisitetsmodulen. Ytelsen under trekk avhenger av materialets strekkfasthet og ductilitet; materialer kan vise oppsprekking, necking eller brudd ved høy trekkt belastning.

Eksempler og anvendelser: Vanlige eksempler er tau og kabler i løftesystemer, beina i lineære stauber, og dekker i tauverk. I konstruksjoner opptrer trekk i spennarmert nettverk, taktekke kabler og kabelspirer i broer og tårn. Design for trekk krever vurdering av maksimal trekkraft, sikkerhetsfaktorer og materialets bruddgrense.

Relaterte begreper: Trekkrefter må distingveres fra trykkrefter (som presset sammen), samt andre krefter som skjær og bøyning som påvirker en komponent ulikt.