transplatasjon

Transplantasjon er en kirurgisk prosedyre der sykt eller skadet organ eller vev erstattes med et friskt organ eller vev fra en donor. Feltet omfatter organtransplantasjon (for eksempel nyre, lever, hjerte, lunge, bukspyttkjertel), vevstransplantasjon (som hornhinne, hud, beinvev) og stamcelletransplantasjon. Målet er å gjenopprette funksjon og livskvalitet hos mottakeren.

Donorer kan være levende eller avdøde. Kompatibilitet vurderes gjennom blodtype, HLA-typer og andre faktorer for å redusere risiko for avstøting og komplikasjoner. Fordelingen av organer skjer etter medisinske behov, ventetid og prinsipper om rettferdighet og likeverd, underlagt etiske retningslinjer og samtykke fra gavere eller familie.

Etter transplantasjonen må pasienten ta immunundertrykkende medisiner for å hindre avstøting. Disse medikamentene kan bidra til infeksjoner, kreft og andre bivirkninger, og krever tett oppfølging. Rehabilitering, livsstilsendringer og regelmessig oppfølging er viktig for å opprettholde funksjon og helse.

Organer som oftest transplanteres inkluderer nyre, lever, hjerte og lunge, mens vevstransplantasjon kan omfatte hornhinne og hud. Stamcelletransplantasjon er en annen viktig type, spesielt ved visse blodsykdommer. Resultatene har forbedret seg betydelig de siste tiårene, men ventetider, risiko for avstøting og langtidsovervåking er sentrale hensyn.

Historisk har nyrestransplantasjon vært blant de tidligste og mest vellykkede, med første vellykkede nyretransplantasjon i 1954 som et vendepunkt i feltet.