transaksjonskostnadsteori

Transaksjonskostnadsteori, også kjent som teorien om transaksjonskostnader, er et økonomisk rammeverk som forklarer hvordan organisasjoner og individer velger å strukturere sine økonomiske aktiviteter for å minimere kostnader knyttet til transaksjoner. Teorien ble utviklet av økonomene Ronald Coase og Oliver Williamson, og den legger vekt på at alle økonomiske aktiviteter medfører visse kostnader utover selve produksjonen av varer eller tjenester.

Disse transaksjonskostnadene inkluderer blant annet søkekostnader, forhandlingskostnader, kontraktsutarbeidelse og håndhevelse, samt kostnader ved overvåkning og samarbeid. Ifølge teorien vil aktører tendere til å organisere sine aktiviteter på en måte som minimerer disse kostnadene, noe som kan føre til at visse operative eller kontraktsmessige strukturer oppstår.

Transaksjonskostnadsteori brukes bredt innen bedriftsøkonomi, organisasjonsstudier og kontraktsteori for å forklare hvorfor virksomheter etablerer hierarkier, og hvorfor de velger å inngå ulike formelle og uformelle avtaler. Teorien er viktig for å forstå beslutningsprosesser i både private og offentlige organisasjoner, samt for å vurdere effektiviteten av ulike markedsstrukturer og organisasjonsformer.

Kritikk av teorien har blant annet fokusert på vanskeligheten med å måle og kvantifisere transaksjonskostnader, samt antakelsen om rasjonelle aktører som alltid forsøker å minimere disse kostnadene. Til tross dette har transaksjonskostnadsteori vært betydelig innflytelsesrik innen økonomiforskning og organisasjonsanalyse.