trafikkstandarder

Trafikkstandarder er normative dokumenter som angir krav til utforming, regulering og drift av vei- og trafikkmiljøet. De fungerer som referanseverk for myndigheter, kommuner og sektorens aktører når planer legges, bygges og vedlikeholdes, og de bidrar til forutsigbarhet og sikkerhet i trafikken.

Omfanget av trafikkstandarder dekker ofte veianlegg, trafikkregulering, skilt og veimerking, signalanlegg og trafikksystemer, samt forhold som trafikksikkerhet, tilgjengelighet for gående og syklende, belysning, støy og miljøaspekter. De kan også omfatte prosedyrekrav for trafikkanalyse, konsekvensutredninger og trafikkstyring. Standardene varierer mellom land, men mange følger felles europeiske eller internasjonale rammer, og påvirkes av avtaler som Vienna-konvensjonen om veiskilting og signaler og av EN-standarder i Europa.

Utvikling og forvaltning av trafikkstandarder skjer ofte gjennom nasjonale standardiseringsorganer i samarbeid med statlige transportmyndigheter. I Norge for eksempel utarbeides og publiseres relevante krav av myndigheter som Statens vegvesen og Standard Norge, og de er ofte knyttet til nasjonale veiledere og bygg- og anlægsnormer. Internasjonalt blir standarder også påvirket av EN og andre internasjonale normsett.

Bruk og etterlevelse av trafikkstandarder er en del av planlegging, prosjektering, bygging, vedlikehold og håndhevelse av trafikkregler. De gir grunnlag for tekniske spesifikasjoner og kvalitetskrav i bygg- og vedlikeholdsarbeid og kan være rettslig bindende eller referert i regulatoriske krav.