tjenestepensjons

Tjenestepensjon, eller yrkesbasert pensjon, er en pensjonsordning som arbeidsgiver tilbyr ansatte for å supplere folketrygden. Formålet er å sikre en ekstra inntekt i pensjonsalderen og å bidra til økonomisk trygghet ved sykdom, arbeidsuførhet eller dødsfall. Dekningen og vilkårene varierer mellom bransjer, virksomheter og individuelle avtaler.

De to vanligste hovedtypene av tjenestepensjon er ytelsesbasert pensjon (ytelsespensjon) og innskuddspensjon. Ytelsespensjon gir en forhåndsbestemt pensjon basert på lønn og opptjeningstid, mens innskuddspensjon innebærer at arbeidsgiver og i mange tilfeller arbeidstaker setter av en fast andel av lønnen til en avkastningskonto. Fremtiden til pensjonen i et innskuddssystem avhenger av avkastningen, avgifter og hvor lenge pengene blir værende investert. Mange ordninger tilbyr også tillegg som service, uførepensjon og etterlattepensjon, og noen har hybride løsninger som kombinerer elementer fra begge hovedtypene.

Ordningene administreres ofte av forsikringsselskaper, banker eller fond, og finansieres gjennom avsetninger fra arbeidsgiver og av og til ansatte. Deltakelse følger vanligvis kollektive avtaler eller individuelle arbeidsavtaler, og retten til opptjente midler kan være underlagt regler om opptjening og binding ved arbeidsforholdets slutt.

Skattemessig behandles tjenestepensjonsinnbetalinger og utbetalinger i tråd med norsk praksis for pensjonsordninger, og ordningene er ment å være portabel mellom arbeidsgivere der dette er mulig. Tjenestepensjon utgjør en viktig del av norsk sparing til pensjon og varierer betydelig mellom sektorer og bedrifter.