tilskrev

Tilskrev er preteritum av det norske verbet tilskrive og brukes om å attribuere eller tilskrive noe til noen. Det innebærer å sette en egenskap, en hendelse eller et resultat på en bestemt aktør, ofte i en forklaring av årsaker eller ansvarsforhold.

Verbet er transitivt og brukes gjerne med to objekter: en mottaker av tilskrivelsen og det som tilskrives. I aktiv form: noen tilskriver noen noe eller noen tilskrives noe. Eksempel i aktiv form: Han tilskrev henne æren for seieren. I passiv form kan man si: Det ble tilskrevet ham æren for suksessen. Slike konstruksjoner brukes både i saklig tekst og i fortellinger for å uttrykke hvem som får ansvaret eller skylden for noe, eller hvem som får attributert en bestemt kvalitet.

Etymologisk antas tilskrive å komme av en sammensetning av preposisjonen til og verbet skrive, der betydningen historisk har vært å sette noe i skriftlig tilknytning til en person eller aktør. I moderne norsk brukes ordet bredt i både formell og uformell sammenheng for å beskrive tildeling av egenskaper, årsaker eller ansvar.

Tilskrev finnes i flere hiearkier av tid: preteritum (tilskrev), perfektum partisipp (tilskrevet) og presens (tilskriver). Det er et vanlig ord i journalistikk, akademisk skriving og dagligtale når man ønsker å angi at noe er tilskrevet en bestemt person eller kilde. Synonymer inkluderer attributere og krediter, selv om nyansene i betydning og bruk varierer etter konteksten.