tilleggsvarianter

Tilleggsvarianter er alternative former av et ord eller uttrykk som presenteres i tillegg til den standardformen. De reflekterer språklig variasjon og kan oppstå mellom ulike dialekter, historiske perioder, registre eller ortografiske reformer. Tilleggsvarianter er vanligvis ikke separate lemmata, men varianter av samme ord eller uttrykk. I leksikografi og korpuslingvistikk dokumenteres tilleggsvarianter for å gi et mer fullstendig bilde av hvordan språket brukes.

Varianter kan være av flere typer: ortografiske varianter (alternative stavemåter), uttalevarianter og fleksjonelle variasjoner som forekommer i bestemte kontekster eller i spesifikke uttrykk. De hjelper til å forstå historisk utvikling, dialektalisme og stilistiske alternativer. I språkanalyser bidrar tilleggsvaranter til å beskrive regional og tidsmessig variasjon, samt koblingen mellom skrift og tale.

I ordbøker og språkdatabaser markeres tilleggsvarianter ofte med en etikett eller forklaring som angir konteksten for varianten, for eksempel hvilken dialekt, historisk periode eller register den tilhører. Dokumentasjonen gjør det mulig å spore språklig variasjon og sammenligne tekster på tvers av kilder.

Se også: allomorf, dialekt, ortografi, historisk lingvistik, varianter.