telekommunikasjonskabler

Telekommunikasjonskabler er fysiske medier som brukes til overføring av telekommunikasjonsignaler mellom steder. De muliggjør levering av tale, data og video og utgjør sentrale deler av både regionale og globale nettverk.

Hovedtyper er kobberkabler og fiberoptiske kabler. Kobberkabler inkluderer tvinnede par og koaksialkabel og brukes fortsatt i lokale nettverk og ved korte avstander, særlig i eldre telefoni og visse Internett-løsninger. Fiberoptiske kabler overfører signaler som lys og gir betydelig bedre båndbredde og lengre rekkevidde, og brukes i ryggradsnettverk, datasentre og undervannskabler. Innen fiber skiller man ofte mellom enkeltmodus og multimodus kabler.

Kobberkabler består av en leder, isolasjon, eventuell skjerming og en ytre kappe. Fiberoptiske kabler består av en optisk kjerne av glass eller plast, omgitt av et beskyttende lag og en ytre kappe, ofte med armering for mekanisk beskyttelse.

Signaler i kobberkabler transporteres som elektriske signaler, mens fiberoptiske kabler overfører lys ved hjelp av LED- eller laserenheter. Fiber gir lavere tap og bedre immunitet mot elektromagnetisk støy, og krever ofte optiske forsterkere eller repeatere for lange avstander.

Kabler ligger i graver, kabeltunneler eller i havbunnen. Undervannskabler er avgjørende for internasjonal kommunikasjon og eies og driftes ofte av telekommunikasjonsbedrifter eller konsortier.

Standarder og praksis følger internasjonale og nasjonale organer som ITU-T, IEEE og IEC. Installasjon og vedlikehold krever testing, dokumentasjon og samsvar med krav til miljø, brannvern og sikkerhet.

Aldrende kobberinfrastruktur står overfor problemer som kobberavsetning og interferens, mens fiber kan være skadet ved knusing eller bøy. Regelmessig inspeksjon, feilsøking og reparasjon er vanlig vedlikehold.