svelgesystemet

Svelgesystemet, eller deglutisjonsapparatet, omfatter de anatomiske strukturene og de nevromuskulære prosessene som flytter mat og drikke fra munnhulen til magen. Hos mennesker består det av munnen, svelget (farynx), spiserøret (øsofagus) og tilknyttede muskler og nerver. Svelging er en samordnet funksjon som også ofte samspiller med pusting og stemmebruk.

Den menneskelige svelging deles vanligvis inn i tre faser. Den orale fasen er frivillig og innebærer tygning, dannelse av bolus og fremføring av bolus mot bakre svelg. Den faryngeale fasen er en refleks som aktiveres når bolus treffer bakre svelgvegg; den hever det myke ganen, lukker nasofarynx og larynx, og åpner den øvre esofageale sphincter. Den esophageale fasen er ufrivillig og drives av peristaltiske bølger som transporterer bolus ned gjennom spiserøret til magen.

Den neurale kontrollen styres i hovedsak av svelgesenteret i medulla oblongata og i hjernestammen. Sensoriske impulser fra munnhulen og svelget går via ansikts-, glossopharyngeal- og vagusnervene til svelgesenteret; efferente signaler via trigeminal-, ansikts-, glossopharyngeal-, vagus- og hypoglossal-nervene aktiverer relevante muskler i munn, svelg og esofagus.

Funksjonen kan påvirkes av sykdommer eller skader, noe som gir dysfagi (svelgevansker), aspirasjon og ernæringsmessige problemer. Vanlige årsaker inkluderer slag, nevromuskulære sykdommer, stråling eller kirurgi i halsregionen og aldersrelaterte endringer i svelgerefleksen.

Forståelsen av svelgesystemet er viktig i klinikk og rehabilitering, der logopedisk behandling og ernæringsstøtte ofte brukes for å opprettholde trygg og næringsrik inntak hos personer med svelgeproblemer.