substansene

Substansene i kjemi refererer til materie som har en bestemt sammensetning og karakteristiske egenskaper. En substans er enten et grunnstoff eller en kjemisk forbindelse. Den skiller seg fra blandinger ved at den har en konstant sammensetning gjennom hele prøven og ikke kan deles i enklere stoffer uten en kjemisk reaksjon.

Inndelingen av substansene omfatter grunnstoffer og forbindelser. Grunnstoffer er stoffer som ikke kan deles i enklere stoffer ved kjemiske reaksjoner. Dette inkluderer oksygen, jern og karbon. Kjemiske forbindelser består av to eller flere typer atomer i bestemte forhold, for eksempel vann (H2O) eller natriumklorid (NaCl). For identitet brukes ofte kjemisk formel, molekylstruktur eller IUPAC-navn, samt identifikatorer som CAS-nummer.

Egenskaper ved substansene deles i fysiske og kjemiske egenskaper. Fysiske egenskaper som smeltepunkt, kokepunkt, tetthet og løselighet kan måles uten at stoffet endres kjemisk. Kjemiske egenskaper beskriver hvordan substansen reagerer og oppfører seg i kjemiske reaksjoner, for eksempel reaksjonsevne og oksidasjonstilstander.

Tilstander og prosessering: Substansene finnes i ulike faser som fast, flytende og gass, og kan endre fase ved temperatur og trykk. De kan skilles og renses ved metoder som destillasjon, krystallisering og kjemisk syntese. Renhet måles ofte som prosentandel av hovedbestanddelen.

Betydning og bruk: I industri, medisin og forskning er klare definisjoner av substansene avgjørende for kvalitetssikring, sikkerhet og regelverk, samt dokumentasjon av toksisitet og miljøpåvirkning.