støtstrømmer

Støtstrømmer er sekundære strømmer som beveger seg i motsatt retning av hovedstrømmen i en væske. De oppstår når hindringer, topografi, tetthets- eller temperaturforskjeller, eller tidevanns- og vindkrefter skaper motstrømmer i et lokalt område. I elver og kystnære områder kan støtstrømmer dannes når en rask hovedstrøm møter en hindring eller endringer i kanalens bredde og form. I estuarier og havområder skjer de ofte der ferskvann blandes med saltvann eller i randsoner rundt siller, hyller og øyer.

Kjennetegnene til støtstrømmer varierer, men de er ofte smale, midlertidige eller sesongbaserte og kan være sterke i enkelte deler av feltet. De kan forekomme som direkte reversering av strømmen eller som deler av recirkuleringsceller der vannet strømmer i motsatt retning langs grensen. Stratifikasjon og lokale topografiske forhold påvirker både styrke og varighet.

Måling og observasjon skjer med instrumenter som ADCP ( Acoustic Doppler Current Profiler), driftere og CTD-profiler, i tillegg til analyse av temperatur-, salinitets- og tetthetsfeltet for å påvise reversering og prøvetaking av partikulært materiale og organismer.

Betydningen av støtstrømmer ligger i deres påvirkning på transport av sedimenter, næringsstoffer og marint liv, samt i lokale hydrauliske forhold som kan påvirke navigasjon, utforming av infrastruktur og erosjon/avsetning rundt strukturer. De inngår i studier av sekundære strømninger i stratiferte og roterende væsker og i dynamikken ved kyst og i elvesystemer.